Bergensvel

Innlegget sto i Bergen Tidende den 20. november 2005.

Nærmiljøene i Bergen blir ikke blir godt nok ivaretatt i mange politiske saker. Dette har også bystyret erkjent ved å sette i gang nærdemokratiutredningen.

April 2005 gikk mange velforeninger sammen om å starte Bergensvel, en aksjon i protest mot kommunens unnlatende og lite ivaretaende praksis overfor velforeningene i saker som er viktige for nærmiljøene. Se www.bergensvel.org. I løpet av kort tid samlet vi inn 900 underskrifter til et innbyggerinitiativ til kommunen, hvor vi ber om større innflytelse i saker etter plan- og bygningsloven. Ordføreren har siden omtalt velforeninger som noe ”amøbeaktig”, og han har rett i at velforeninger ikke alltid er like bestandige. Men vi mener likevel at de bergenske velforeningenes engasjement bør hilses velkommen.

Innbyggerinitiativet er nå behandlet i byrådet og i komité for miljø og byutvikling (KMBY).
Vi er skuffet over resultatet så langt. Byrådet mener at dagens praksis er bra nok og at det ikke er nødvendig å gjøre noe for at velforeningene skal få bedre mulighet for å påvirke utviklingen i nærmiljøene. I KMBY sitt møte 3. november fikk byrådets negative innstilling støtte fra Høyre, Krf, Frp og Pensjonistpartiet. Mindretallet Ap, Sp, SV og RV fremmet et forslag som på en god måte ivaretar innbyggerinitiativet. Saken skal opp i bystyret 21. november.  

Det er i plan- og byggesaker nærmiljøenes fysiske utforming avgjøres. Og den fysiske utformingen er grunnleggende for trivselen og utviklingen i nærmiljøet. Vi og 900 bergensere med oss mener dagens praksis i kommunen ikke er god nok. Det er tilfeldig om velforeningene blir informert og involvert, og når de eventuelt blir det. 

Maktforholdene i disse sakene er i utgangspunktet så skjeve at vi mener kommunen må gjøre mer for å ivareta nærmiljøene. Tiltakshaverne (utbyggerne) er profesjonelle. De lever av å få mest mulig gunstige betingelser, driver lobby og setter inn store ressurser (advokater m.v.) til de får sakene igjennom. Velforeningene på sin side er amatører, som blir mer frustrerte jo lenger ut i saksbehandlingen de blir informert.

Det å involvere nærmiljøets interesser på et tidlig tidspunkt bidrar til konstruktiv problemløsning og ordninger i minnelighet. La oss oftere sette oss ned sammen; kommunen, tiltakshavere og representanter for nærmiljøene, for å finne gode løsninger. Det finnes mange eksempler på at dette kan fungere, både i inn- og utland. Til og med i vår egen kommune, hvor planene for Damsgårdsutbyggingen har vokst frem nettopp på denne måten.

At en sak skal være tilstrekkelig opplyst er gjenstand for skjønn. Hvorfor kan ikke kommunen rett og slett forsikre seg ved å ta kontakt med velforeningene? Kanskje velforeningene kan bidra til bedre opplysning? Og hvis velforeningene er useriøse, er det jo bare å se bort fra dem! Akkurat som det bare er å se bort fra useriøse tiltakshavere.

Hvorfor vil ikke byrådet og flertallet i KMBY gi velforeningene en utstrakt hånd? Er de redde for at vi skal invadere plan- og byggesakene med utidigheter? 

Alt vi ber om er at kommunens fagfolk ikke får si at en plan- eller byggesak er tilstrekkelig opplyst før aktuelle velforeninger er varslet. Og at utbyggere oppfordres til å avholde informasjonsmøte og gå i dialog i nærmiljøet før planleggingen er kommet for langt.